Hvordan er det å være ungdom i 2k15?
Trøtte og slitsomme morgenstunder, avgårde til skolen på egenhånd i allslags vær og vind, sitte på en stol hele dagen lang, for så å komme seg hjem å gjøre lekser resten av ettermiddagen. Fritidsaktiviteter, sosiale medier, det sosiale med venner, kjæreste du eventuelt må prioritere, være med familien OG håndtere personlige problemer eller hendelser. Hvordan skal det ende for dagens ungdom? Kreves det for mye av oss? Vet de vokse hva vi har å deale med?
Dagens ungdom klager stadig over at det kreves for mye av oss. Men har det ikke alltid vært ekstra krevende å være ungdom? Var det ikke slik før i tiden også? Jeg tror at det alltid har vært litt mer avansert eller slitsomt å være ungdom, i forhold til å være barn eller voksen. Av og til sier jeg til meg selv: "Hvorfor måtte jeg bli eldre? Hvorfor kunne jeg ikke bare forbli et barn for så å plutselig være voksen?" Alt var liksom så lett den gang jeg var barn, tenker jeg. Da var den største bagatellen gjerne at jeg falt og fikk et lite skrubbsår på armen. Men når jeg tenker litt mer over det, kommer jeg frem til at den gang jeg var liten, var det gjerne ganske big deal å falle å slå seg. Sammenlignet med dumme ting som skjer nå mens jeg er ungdom så jeg gjerne på det som like trist eller like vondt? Jeg tenker at livet er aldri helt enkelt, det vil nok alltid være litt krevende å leve. Som pappaen min bruker å si når ting blir litt vanskelig "livet er ikke for amatører."
Men tilbake til en vanlig dag for dagens ungdom. Jeg selv, har litt vanskelig for å legge meg tidlig på kvelden, av forskjellige årsaker. Noen ganger jobber jeg med lekser eller en innlevering/presentasjon. Andre ganger får jeg ikke sove fordi jeg har så mye å tenke på. Av og til ligger jeg å holder på med mobilen eller ser en serie. Det er utrolig mye forskjellig som kan forårsake seine kvelder i ukedagene. Når man legger seg sent sier det seg selv at det mest sannsynlig fører til at det er hardt å stå opp når alarmen ringer 07.00!! 07.00 er alt for tidlig i seg selv mener jeg, og når man i tillegg legger oss sent kvelden før er det ekstremt vanskelig å stå opp tidlig. Men altså, voksne har det jo på samme vis. De må gjerne jobbe litt på kvelden slik at de også blir sittende oppe til langt på kvelden for så å stå tidlig opp dagen etterpå. Så sånn sett vil jeg si at det er det samme for vokse slik som for ungdommer.
Skole. Skole er årsaken til at ungdommer må tidlig opp om morgenen. Ikke alle bor veldig nærme skolen og må bruke forskjellige transportmidler for å komme seg dit. Buss, moped, bli kjørt av foreldre, taxi, gå, sykle... U name it. Det er mange måter å komme seg frem på. Men det er ikke alltid så lett å komme seg til skolen tidsnok. Noen ganger er det glatt ute, andre ganger kommer kanskje ikke bussen når den skal og så videre...
Når en endelig er fremme på skolen er det time etter time etter time med forskjellige krevende fag. Du skal bli utfordret og testet i så å si alt. Du sitter mange timer rett opp og ned på en stol bak en pult rettet frem mot læreren som babler i vei, får du med deg hva han eller hun sier?
Når en endelig er fremme på skolen er det time etter time etter time med forskjellige krevende fag. Du skal bli utfordret og testet i så å si alt. Du sitter mange timer rett opp og ned på en stol bak en pult rettet frem mot læreren som babler i vei, får du med deg hva han eller hun sier?
Etter skole er det rett hjem for å jobbe med lekser. Kanskje så forstår du ikke hva du skal svare på i leksene. Kanskje har du glemt den ene boken du virkelig hadde bruk for på skolen.
Middag. Spis, men ikke for mye slik at du får sting, du skal snart avgårde til treningsstudioet eller fotballtreningen/kampen. Her skal du bli utslitt, svett, flinkere, bedre, du skal være best. Her er du et par klokketimer frem til du skal hjem og dusje.
Du er hjemme, ferdig i dusjen. På tide å sjekke alle varslene fra facebook, twitter, hvor mange likes fikk instagrambildet ditt?, inn å sjekke den andre instagrambrukeren også (som kun er for de nærmeste vennene dine), en snapchat her en snapchat der, melding, ubesvart anrop fra bestevenninnen på skype... Klokken nærmer seg 10, men du har enda ikke fått muligheten til å være med verken venner eller kjæresten. Ta bussen ned til byen, møt typen og vennegjengen deres, sitt på macdonalds i en times tid. Ta farvel, ta bussen/toget hjem. Du rekker ikke bussen og komme alt for sent hjem, foreldrene dine kjefter og smeller. Snakker om oppførselen din med foreldrene mens du krangler litt med søsknene dine.
Du får vite at foreldrene dine skal skille seg. Du er trist inni deg, men på utsiden må du smile for at folk ikke skal spørre hva som er galt. Kanskje gjør det at du er så trist at du blir litt sur mot andre. Gutter maser og ler og spør om du har mensen. Du blir mer provosert.
Alt dette må de fleste ungdommer igjennom hver eneste dag. Du skal være overalt samtidig. Hormonene er tilstede for å gjøre livet ditt surere. Foreldrene dine stoler ikke på deg og du blir sint. Det er utrolig mye en må tenke på og leve med. Det er altså sånn det er å være ungdom. Jeg tenker at fortvil ikke. Selv om ting virker veldig vanskelig til tider, er det viktig å fokusere på det positive. Du er for eksempel snart over denne perioden, snart er du voksen. Tenk positivt, vær optimistisk, smil :-)
Kjenner du deg igjen?
Lurer du på hva de voksne tenkte og gikk igjennom da de var på vår alder?
Kilder
